Arv og oppgjør av boet

Tiden etter du har mistet noen du er glad i er ofte tung og vanskelig for deg som etterlatt. I tillegg til sorgen skal det treffes viktige beslutninger – blant annet om økonomi, arv og oppgjør av boet.

Hvordan ser økonomien ut?

Din økonomiske situasjon som pårørende avhenger helt av om du for eksempel er ektefelle eller barn av avdøde. En forelders død påvirker ikke nødvendigvis voksne barns økonomi i så stor grad. Men en ektefelles død vil ofte ha stor økonomisk betydning for den etterlatte.

Hvis det var den avdøde som tok seg av familiens økonomi, kan det være en ekstra belastning.

Første skritt på veien er å få en god oversikt over familiens økonomi. Tingretten kan utstede en formuesfullmakt slik at du kan få innsyn i avdødes formue og gjeld. Et godt utgangspunkt vil være avdødes siste selvangivelse. Sjekk også om avdøde har vært medlem av en fagforening, har livsforsikring eller tjenestepensjon.

Avtal gjerne et møte med banken, så hjelper vi deg slik at økonomiske bekymringer tar minst mulig plass i en sårbar tid.

Hva skjer med boet/dødsboet?

Når noen går bort, etterlater de seg det vi kaller et dødsbo. I tillegg til innbo og løsøre, består et dødsbo av den avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser.

Ved et dødsfall er det mange ting å passe på med hensyn til oppgjøret av boet og andre praktiske gjøremål. Dette kan være svært tid- og ressurskrevende og kan ta alt fra noen uker til flere måneder. I noen tilfeller kan det være lurt å hente inn advokat eller noen med juridisk kompetanse. Vedkommende får da ansvaret for alt det praktiske og juridiske arbeidet i forbindelse med arveoppgjøret.

Ta stilling til privat eller offentlig skifte

Som arvinger må dere ta stilling til om dere ønsker privat eller offentlig skifte. Privat skifte innebærer at arvingene tar hånd om skiftet selv.

Når det er flere arvinger, er det vanlig å velge å gi fullmakten over arbeidsoppgaver knyttet til boet til en av arvingene, eller en ekstern person som for eksempel en advokat.

Velger arvingene å overlate ansvaret for boet til én person (fullmektig/bostyrer), må vedkommende ha signert fullmakt fra de andre arvingene.

Dette er typiske oppgaver den bostyrer har ansvar for:

• ansvar for å sende eventuelle kopier av fullmakter og kopi av legitimasjon til banken
• når banken har behandlet dokumentene, vil midlene gjøres tilgjengelige for boet og den fullmektige/bestyreren har ansvar for å fordele midler til arvingene
• sørge for at kontoer avsluttes i løpet av skiftebehandlingen, normalt innen seks måneder etter dødsdato

Alternativt kan arvingene velge offentlig skifte. Det innebærer at tingretten eller byfogden tar hånd om skiftet og oppnevner en advokat som styrer det.  Offentlig skifte blir som oftest valgt i tilfeller hvor arvingene er uenige, eller der arvingene ikke vil ta ansvar for avdødes gjeld. Men det finnes flere grunner til at offentlig skifte blir valgt.

Privat skifte er vanligvis langt mindre kostbart enn et offentlig skifte, så dersom dere klarer å komme til enighet, er dette å anbefale. Hvis det skulle vise seg at gjeld er større enn verdi i boet kontakt Tingretten for veiledning.

Se også hva som skjer med bankforholdet og hva du må gjøre.

Ved privat skifte må du vurdere uskiftet eller skiftet bo

Skifte av dødsbo er når dødsboet får en ny eier og arv overlates ektefelle/samboer eller fordeles mellom arvinger, for eksempel søsken.

Skiftet bo er aktuelt hvis det ikke er en gjenlevende ektefelle/samboer. Du overtar da som arving ansvaret for avdødes verdier, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Hvis du bestemmer deg for skiftet bo fyller du ut og sender inn skjemaet «Erklæring om privat skifte av dødsbo» til Tingretten.

Uskiftet bo er aktuelt hvis du er gjenlevende ektefelle eller samboer. Som ektefelle har du rett til å ta over felleseiet uskiftet, det vil si at arveoppgjøret etter avdøde helt eller delvis utsettes og at du som lengstlevende får disposisjonsrett over eiendelene og midlene. Som samboer er det noen begrensninger, men du kan ha muligheten til å sitte i uskiftet bo.

Før det begjæres uskifte, bør du nøye vurdere om dette er den beste ordningen for deg som gjenlevende ektefelle/samboer. Hva som lønner seg avhenger av flere forhold: Din alder, inntektsforhold, verdien av formue og gjeld, barn, forsikringsutbetalinger og annen arv som vil inngå i dødsboet. Dette kan du få hjelp til å vurdere av en advokat eller hos Tingretten.

Hvis du bestemmer deg for uskiftet bo fyller du ut og sender inn skjemaet «Melding om uskiftet bo» / «Melding om uskiftet bo – Samboere» til Tingretten senest 60 dager etter dødsfallet.

Hva med livsforsikring og pensjon?

En dødsfallsforsikring gjør livet økonomisk enklere for de som blir sittende igjen. Forsikringen gjelder frem til den forsikrede fyller 75 år.

Pengene du mottar fra livsforsikringen kan gi god økonomisk hjelp i en ellers krevende hverdag.

Den avdødes private pensjonssparing vil bli utbetalt til nærmeste pårørende. Unntaket er hvis den avdøde har begunstiget noen andre. En begunstiget er den personen som har rett til å få forsikringssummen utbetalt.

Hvis avdøde hadde innskuddspensjon fra sin arbeidsgiver, vil pensjonen gå til barn under 21 år. Er barna over 21 år går pensjonen til ektefelle/samboer. Har den avdøde en ytelsesordning med ektefellepensjon vil ektefellen få denne. Ta kontakt med rådgiveren din i banken eller pensjonsleverandør for hjelp til å skaffe en oversikt over pensjonssparingen.

Fordel arv

Et dødsbo består gjerne av hus/leilighet, fritidsbolig, bil, båt, kunst, smykker og annet inventar. Eiendeler bør verdisettes før de selges eller fordeles i et arveoppgjør. Prosessen er ofte emosjonell og krevende, sett derfor av godt med tid. Mange erfarer at et arveoppgjør tar lang tid, vær forberedt på at det kan gå over flere år.