Jeg skal studere

Nå begynner et nytt og spennende kapittel! Kanskje du skal flytte til en annen by, eller studere på hjemstedet ditt.

Uansett kan det være greit å få en oversikt over ulike inntektskilder og kostnader. De fleste som studerer i Norge får studielån og stipend fra Lånekassen. Mange skaffer seg en deltidsjobb for å spe på inntektene. Da er det viktig å være klar over at det finnes en grense for hvor mye du kan tjene via en deltidsjobb om du skal beholde fullt stipend fra Lånekassen.

Når det gjelder utgifter er det også mye å tenke på. Hvor og hvordan skal du bo? Hvordan kan du holde kostnadene nede slik at du klarer deg med det du har (og også får råd til å kose deg innimellom – for studietida skal jo være gøy!)

Vi har prøvd å lage en liten oversikt til deg som skal studere.

Inntekter

«Vanlige» inntektskilder som student er lån og stipend fra Lånekassen, deltidsjobb og sommerjobb. Det finnes også private legater/stipender du kan søke på.

Studielån og stipend fra Lånekassen

De fleste norske studenter får støtte fra Lånekassen. Størrelsen på støtten du får kommer blant annet an på hva og hvor du skal studere, og om du bor hjemme hos foreldre eller borte.

Du får et større beløp ved studiestart (august og januar), deretter får du en månedlig utbetaling inn på konto. Pengene utbetales i utgangspunktet som et lån, men inntil 40 % av dette kan gjøres om til stipend ved bestått utdanning.

Å få studielånet omgjort til stipend krever at du er borteboer (at du ikke bor hjemme hos foreldre). Det er også noen regler knyttet til hvor mye du tjener på en eventuell deltids- eller sommerjobb.

Husk at studielånet skal betales tilbake. Det kan koste deg dyrt å stryke på eksamen. Et halvt års ekstra studier på grunn av stryk = 70.000 kroner ut av vinduet.

Deltids- og sommerjobb

Det kan være vanskelig å få endene til å møtes som student, derfor jobber veldig mange studenter ved siden av studiene. Men pass på: Tjener du for mye mens du får støtte fra Lånekassen, kan du miste muligheten til å få gjort om deler av lånet til stipend.

For 2023 er inntektsgrensen 205.579 kroner. Denne økes hvert år. Det kan være tøft å jobbe ved siden av studiene, og få nok tid til alt. Derfor er det også lurt å bruke sommeren til å legge deg opp penger for kommende studieår. Et godt råd er å finne en sommerjobb i hjembyen din. Da kan du bo og spise gratis hjemme, og sparer mye penger på boutgifter.

Du mister ikke hele stipendet selv om du tjener litt over grensen. Stipendet blir gradvis redusert etter hvor høy inntekt du har hatt.

Det har også noe å si hvor mye du eventuelt har i formue. Lånekassen har en super veileder hvor du kan regne ut hvor mye du vil få i lån og stipend:

Lærling og praksis

For deg som er lærling er det litt andre regler. Hvis du får lønn under obligatorisk praksis, kan du ikke i tillegg få stipend og lån. Hvis praksisen er ulønnet og samtidig gir studiepoeng til utdannelsen din, har du rett på studielån og stipend.

Hvis du må bo hjemmefra under praksisen, kan det hende du har rett på borteboerstipend.

Legater og stipender for studenter

Mange er ikke klar over dette, men hvert år deles det ut millioner i legater og stipender til studenter. Det krever litt å sette seg inn i mulighetene, men kan være en potensiell gullgruve!

Selg ting du ikke trenger

De fleste av oss har ting vi ikke trenger lengre. Det kan være klær, sko, vesker, idrettsutstyr eller interiør. Kanskje har du ikke lengre behov for mopeden? Ikke la tingene dine bli liggende ubrukt, her kan det være penger å hente.

Mange tjenester gjør det enkelt å selge, for eksempel Finn.no, Tise, Shpock, og kjøp-og-salg grupper på Facebook.

Utgifter

Hvor skal du bo?

Bolig er den største utgiften du må ta høyde for. Selv om du kanskje drømmer om å bo for deg selv og få litt fred og ro, er det mye penger å spare på å flytte inn i bofellesskap, eller leie leilighet sammen med noen du kjenner.

Bor du sammen med noen blir alle kostnadene lavere, da har du noen å dele både strøm- mat og abonnementstjenester med.

Sjekk også ut muligheten for studentbolig gjennom Studentsamskipnaden ved studiestedet ditt. Mange Studentsamskipnader har også andre velferdstilbud, som treningssentre og refusjonsordninger for helsetjenester (tannlege, psykolog, og så videre).

Sjekk hva din Studentsamskipnad kan hjelpe med:

Mat er dyrt – hvis du ikke planlegger

Her er det mye å lære, og øving gjør mester! Noen konkrete tips:

Planlegg ukens måltider og handle en gang i uken
Se etter tilbud, og fyll opp fryseren
De fleste matbutikker har et eget sted hvor de legger varer som snart går ut på dato. Disse får du ofte til halv pris, bruk det.
Venn deg til å sjekke kilo-prisen på matvarer, ikke bare kjøpssummen. Her er det STORE forskjeller.
Ikke kast rester! Er du kreativ kan en restemiddag bli rene gourmet-måltidet. Det ligger mange gode restemiddag-tips på nettet – eller du kan spørre ChatGPT om hva du kan bruke restene dine til. Det er også bra for kloden.
Ta med matpakke og kaffe på termos. Det er veldig dyrt å spise i kantina hver dag.
Bor du i bofellesskap, foreslå felles-middager. Det er både hyggelig og rimeligere å lage mat til flere, og dere kan bytte på dager. Det er jo digg å komme hjem fra lesesalen til ferdig middag 😊

Kjøper du en kaffe latte til 35 kroner hver dag i ett år, bruker du 12.775 kroner i året på kaffe

Andre utgifter

Det er klart du skal ha det gøy mens du studerer! Du skal gå på konserter og kino, trene, dra på utflukter og reise litt. Du har også en helse du skal ta vare på. Ikke unngå å gå til tannlegen eller til fysio/kiropraktor hvis nakken har låst seg av stress.

Mange butikker, kulturarrangører og helsetjenester har studentrabatter – bruk disse.

Sjekk også ut Studentsamskipnaden ved ditt lærested – de har som regel også gode avtaler med ulike aktører (finn lenker lenger opp i artikkelen)

Bøker og læremateriell er dyrt. Kjøp brukt, og bruk biblioteket for gratis materiell.

Sørg for å skaffe deg viktige forsikringer

Du bør ha både reise-, uføre- og innboforsikring. Da dekker du deg i tilfelle noe skulle skje. Er du fortsatt folkeregistrert hos foreldrene dine er du dekket av deres innboforsikring mens du studerer. Men noen av forsikringsselskapene har begrensninger på hvor lenge du kan bo hjemmefra og likevel bruke mamma og pappas innboforsikring, så be foreldrene dine sjekke vilkårene i sin forsikring.