Når noen får deg til å føle deg hjemme
Se for deg at du er 16 år og sitter på et fly bort fra barndomshjemmet, familien og alt som er trygt. Du lander i et nytt land, møter mennesker du ikke kjenner og hører et språk du ikke forstår. Alt du vet er at dette er en sjanse mange drømmer om. Samtidig er det mye som er nytt. Og litt skummelt.
For noen av FKHs unge spillere er dette virkeligheten.
Da er det godt å møte en som snakker språket ditt og smiler oppriktig når dere møtes. En som kan vise deg hvordan vaskemaskinen virker, hva som må handles for å lage en sunn middag, hjelpe deg med BankID og HelseNorge, og som inviterer deg med på hverdagsmiddager, familiebursdager og fjellturer.
– Jeg kan ikke hjelpe dem på fotballbanen, men jeg kan gjøre livet utenfor tryggere, enklere og bedre. Regelrette verb er bare en bitteliten del av det hele, sier Irene Susort.
Hun er ansatt noen timer i uka i FKH for å undervise spillerne i engelsk. Men for Irene stopper ikke engasjementet der.
Irene, som til daglig er sosiallærer på Grinde og Straumen skule, snakker begge språk flytende. Hun mener at uansett språk, er «tillit» et av de vakreste ordene som finnes. Derfor er hun ydmyk når FKH-spillerne viser henne tillit – enten det handler om å dele drømmer eller følelser – og opptatt av å gi noe tilbake.
Det kan være å stille sin egen bil til disposisjon når en skal øvelseskjøre. Eller å inkludere en annen i julefeiring sammen med nær familie.
– Vi har alle godt av å oppleve tillit. Enten å gi den, eller å få den, sier Irene.
For Ismaël og Petcho har den tilliten blitt en del av hverdagen i Haugesund.
Og kanskje er det nettopp slike relasjoner som gjør forskjellen: når noen stiller opp litt ekstra og blir en del av sikkerhetsnettet rundt unge som trenger noe trygt å lene seg mot.
Det er ikke alltid det synes. Men det merkes.
For det er summen av disse små handlingene som gjør at det finnes rom for flere.
At det faktisk er #EinForAlle
